LE CONFESSIONI  

Galleri Semmingsen 22. Oktober - 22. November


Utstillingen ”Le Cofessioni” består av maleri på lerret, pleksiglass og MDF samt grafiske etsninger, og har sitt utgangspunkt i Hanne- May Scheens arbeidsopphold i Firenze høsten 2014. Byen regnes som renessansens fødested og er like kjent for sine ikoniske byggverk og kunstverk som sin turbulente politiske historie.

Elven Arno bukter seg gjennom byen hvor Dante forelsket seg i sin Beatrice. Helt øverst i Brunelleschis katedral Santa Maria del Fiore velter helvete ut avVasaris freske som pryder innsiden av kuppelen. Nede på bakken igjen løper fantasien løpsk; forhistoriske skikkelser smetter ut av Ghibertis forgylte dører og forsvinner inn i de mørke smugene. Utenfor Uffizi galleriet står historiske personer side om side, uthugd i stein. På innsiden av det berømte museet kan over 100 blomsterarter stadig granskes i Botticellis ”Primavera”.

Florentia.

Scheen har latt seg forføre og fascinere av byen og uttrykt sine erfaringer til maleriet. Arbeidene i utstillingen reflekterer renessansebyens palett; grønt, hvitt, rosa, brunt og grått. Brede halvsirkler repeteres og overlapper hverandre i flere lag over lerretene. Svarte fargefelt bryter med de transparente lagene og danner forskjellige plan i billedflaten.

Gå opp bakken med byen i ryggen. Snu deg rundt og se den bre seg ut. Domen med djevlene på innsiden blir en del av et lysebrunt lappeteppe. Skrek han da hun forsvant?

Steingulvet i den tusen år gamle Basilika San Miniato al Monte, som ligger på det høyeste punktet i Firenze, er slitt ned av andres føtter. I det praktfulle bygget blir historien nærværende gjennom de forhistoriske avtrykkene som har bidratt til å slipe underlaget ned. Gulvets tørre fornemmelse i det sakrale rommet har vært inspirasjon til de mindre maleriene på lerret og MDF.

I MDF-arbeidene er pigment blandet med akryl. Scheen har ripet med koldnål i platene. Insisterende linjer bryter inn i den stofflige strukturen.

Maleriene som er utført på pleksiglass veksler mellom luftige strøk og konsentrerte felt med arkitektoniske assosiasjoner.Teknikken i pleksiglass-verkene har grafiske kvaliteter; ved å skjære seg gjennom de sorte partiene kommer Scheen nærmere sitt eget bilde. Firenze-liljen skimtes og går i oppløsning. Intense fargefelt flyter over i hverandre og minner om glatt marmor fra det åttekantede Medici-kapellet.

Erfaringene fra oppholdet i Firenze reflekteres i Scheens maleriske utforskninger og materialenes særegenheter. Det skjønne konfronteres av det foruroligende; solfylt, blek marmor møter elvens grønske, og ditt blikk inviteres inn.


Jenny Kinge